Vin fra vest

Søk

torsdag 17. februar 2011

Døgngrader

Døgngrader er et begrep som fortjener nærmere forklaring. Enkelt sagt er antall døgngrader for et døgn gjennomsnittstemperaturen minus 10 grader. Hvis gjennomsnittstemperaturen for et døgn er 15 grader så blir det 5 døgngrader. Siden det er få av oss som gidder å måle temperaturen en gang i timen og regne ut snittet, er det vanlig å legge sammen den laveste å høyeste temperaturen gjennomet døgn og dele på to. Hvis laveste temperatur er 10 og høyeste 18 C, blir antall døgngrader (10+18)/2-10= 4.  Hvis man tar alle dagene gjennom et år og legger sammen antall døgngrader fra hver dag (Glem de dagene hvor gjennomsnittstemperaturen er <10C) får man et tall som sier noe om det går an dyrke druer der eller ikke. La oss i hvert fall et øyeblikk forestille oss at det er så enkelt.

En standard vinifera rødvinsdrue trenger 1150-1500 Celcius døgngrader per sesong for å modne. En standard hvitvinsdrue trenger 1000-1250 døgngrader. Hvis man ser normaltemperaturen for Bergen fra juni til august (som baserer seg på målinger fra 1961-1990) får man 421 døgngrader! Altså en tredjedel av den varmen som trengs for å lage en god rødvin. Riktig nok er ikke mai og september med i regnestykket, men de er jo ikke akkurat de varmeste månedene i året, så hvorfor gidder jeg eng gang å prøve på å dyrke druer i Bergen?

Fordi dette regnestykket ikke er så enkelt.

For det første. 1961 til 1990 var en relativt kald periode. De siste årene har vært relativt varme. I 2006 var det 704, i 2007 530 og i  2009 650 døgngrader på målestasjonen Florida i Bergen. Siden våre sommerdager ligger så nært 10 grader i snitt vil en liten bedring gi stort utslag på antall døgngrader.

Uten betydning sier du. Jeg er bare halveis til målet og vil uansett bare få noen få gode år.

Kanskje, men det stopper ikke der. Det er ikke nødvendigvis de samme temperaturene på målestasjonen og druefeltet, nemlig. Det kan være at druene mine har det bedre. Som et langt og til dels kjedelig eksperiment målte jeg temperaturen i skyggen på min sydvendte veranda gjennom 2006-sesongen. Som tidligere nevnt var det 704 døgngrader ved Florida (den i Bergen) og 835 på min veranda. En differanse på 130 grader. Det er selvfølgelig begrenset hvor mange sørvegger man kan plante druer mot, men det finnes andre måter å manipulere lokalklimaet på. Det beste er selvfølgelig å ha et god utgangspunkt som en sørhelling hvor plantene står beskyttet mot vind. Andre lokaltiltak får vi komme inn på en annen gang.

Dernest er det slik at ikke alle druer trenger så mye varme som "vanlige" vindruer. La oss bare innrømme det med en gang. Ønsker du å dyrke Shiraz, Cabernet Savignon eller Trebbiolo bor du i feil land. Det finne druer av det slaget som modner ikke bare tidlig, men supertidlig i vanlige drueområder, og det er disse sortene du må skaffe deg. Her kan varmebehovet gå helt ned mot 600-800 døgngrader per sesong.

Hvis man skal være litt negativ, kan man påpeke at ifølge normaltemperaturen for Bergen (Florida) er dette fremdeles ikke nok. Den er jo under 500 døgngrader.

Her skal jeg fortelle dere en liten hemmelighet. Hvorfor tror dere at man beregner døgngrader fra 10 grader og oppover. Jo, det er fordi drueplantene vokser ikke ved temperaturer under 10 grader. MEN heller ikke dette gjelder alle varianter. Flere sorter fra baltiske land begynner å vokse allerede ved 6-8 grader. Arild Syversen i Asker nevner følgende varianter med slike egenskaper: Hasansky Sladki, Guna, Zilga, Supaga, Alioshenkin, Korinka Russkaja, Sirvinta og Sukribe samt den tyske sorten Solaris. Jeg har ikke sett at noen har beregnet døgngrader fra 7 grader, men har jeg gjort for 2009. Dette var en varm sommer og som nevnt var det 650 døgngrader(10) I Bergen. Samme sommer var det 1207 døgngrader(7).

Dette er selvfølgelig høyst spekulativt og jeg har foreløpig ikke funnet noen studier som bekrefter at det gir mening å gjøre slike beregninger for de aktuelle variantene. Det jeg vet er imidlertid at jeg nå har hatt druer på Zilga i tre år hvorav 2 relativt varme og ett relativt kaldt (2010). Zilga er ikke spesielt tidlig og jeg oppnådde ikke høye sukkermengder noen av årene, men der mange sorter sviktet i 2010 pga den sene blomstringen, modnet Zilga som før sammen med Sukribe og Supaga som bar for første gang. For Bergen er dette lovende siden vi generelt har noe kaldere somre enn på østlandet.

Det foreligger i alle fall genetisk variasjon blandt de ulike variantene som både kan gi vekst ved lavere temperatur og som gir tidligere modning. Det er med andre ord, håp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar